Det fremmede elementet.

Familien Cousteau under vann i filmen «Jacques – Havets Erobrer». Pressefoto: Kontxtfilm/Filmweb

Mennesket kan ikke leve i vann. Men havet utøver en evig tiltrekningskraft på oss.

I Aftenposten Innsikts sommerutgave handler det mye om havet. Så også i filmartikkelen jeg har bidratt med. Her tar jeg for meg filmer hvor handlingen utspiller seg i eller oppå det våte elementet. Og aktualitetsknaggen er biografifilmen om Jacques Cousteau, som går opp på norske kinoer 7. juli.

Her er et utdrag:

Kaptein Cousteau. I forrige århundre, da undervannsteknologien ble utviklet, begynte vi også så smått å fravriste dypet noen av dets hemmeligheter. Vi begynte å bli kjent med «den andre halvdelen» av vår verden. Eller «Den tause verden» som Jacques Cousteau kalte boken (1953) og dokumentarfilmen (1956) som gjorde ham berømt.

Han var en av 1900-tallets store pionérer innen dykking og undervannsfotografering. I 1943 utviklet han, sammen med Emil Gagnan, aqualungen – forløperen til det moderne trykkluftapparatet. I 1950 fikk den tidligere marineoffiseren disponere skipet «Calypso».

Etter det ga Cousteau seg i kast med en nesten sømløs kombinasjon av yrkene filmregissør og havforsker. Og med sine mange dokumentarfilmer, drøyt 120 stykker, gjorde han den mystiske undervannsverdenen tilgjengelig for et stort publikum.

7. juli er det premiere på Jérôme Salles biografidrama om Cousteau. Originaltittelen «L’Odyssée» er blitt til «Jacques – Havets Erobrer» på norsk. Hovedrollen spilles av Lambert Wilson, mens Audrey Tautou gestalter kona Simone.

Handlingen følger Cousteau-familien i perioden 1949–79, og forankres i en av de store personlige tragediene som rammet dem. Filmen skygger heller ikke unna legendens mer problematiske sider, noe som gjorde at Cousteaus arvinger nektet å samarbeide med regissøren. Blant annet nektet de Salle å benytte arkivmateriale i filmen.

Resten + filmlisten får du lese i magasinet, som også byr på bl.a. dette:

Bølgebeistene.

Livsfarlige monsterbølger oppstår brått og uventet på åpent hav. Men vi er ikke trygge på land heller.

Forestill deg at du er ute på åpent, stormfullt hav. Bølger på over 10 meter gir skipet ditt juling. Så plutselig reiser det seg et beist av en bølge – på opptil 35 meter. Kommer du levende fra dette, er det ikke sikkert noen vil tro deg.

I hvert fall ikke hvis bølgen traff deg før 1995. De ekstreme bølgene har nemlig tilhørt mytenes, og ikke målingenes, verden. Men nyttårsdag 1995 braste en monsterbølge inn i boreplattformen Draupner. Den ble registrert av bølgemåleren på plattformen, med en topp på 18,5 meter og en totalhøyde på 26 meter. Etter dette kom vitenskapen på banen.

MaxWave-prosjektet, der satellitter overvåket bølgehøyder på havet, registrerte minst ti bølger på over 25 meter i løpet av bare tre uker.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 25. november 2012).