Bør du «sova bort sumarnatta»?

1023px-Flaming_June,_by_Frederic_Lord_Leighton_(1830-1896)

«Flaming June» av Frederic Leighton, 1895. Foto: Wikicommons

Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!

(Nå tar vi steget over i den lyse årstiden igjen. Og mange føler for å utsette leggetiden. Da kan det kanskje være på sin plass å hente fram denne artikkelen fra arkivet. Jeg skrev den for NTB Tema tilbake i 2013.)

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert mange med lakenskrekk sommerstid.

Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?

Vi spør professor Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Hordaland sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.

Les resten i ABC Nyheter.

 

Reklamer

Norske forskere bak «Dytt-dra-drep-strategien».

Det kommer stadig flere oppfinnsomme alternativer til kjemiske plantevernmidler. Norske forskere er langt fremme i utviklingen av disse metodene.

Dersom du dyrker brokkoli, vil du ikke ha kålfluer i avlingen din. Men må du bruke kjemiske plantevernmidler for å holde skadedyrene unna?

Kanskje ikke. Kålfluer kan nemlig lokkes vekk fra brokkoliåkeren, og inn i en dødelig felle. Helt naturlig.

Det har et forskerlag ved Bioforsk funnet ut, i et samarbeid med elever ved Horten Natursenter. Metoden kalles «Dytt-dra-drep-strategien» av forskningsleder Ingeborg Klingen. Skadedyrene dyttes vekk fra avlingen man vil beskytte (brokkolien) ved å sette ut vekster som de naturlig holder seg unna (i dette tilfellet kløver). Samtidig dras de mot en «lokkeplante» (kinakål) der de drepes (av en insektdrepende sopp).

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 10. mars 2013).

Darwins mann.

"A Venerable Orang-outang", den berømte karikaturen av Charles Darwin som ble publisert i satiremagasinet The Hornet i 1871. Foto: Wikimedia Commons

«A Venerable Orang-outang», den berømte karikaturen av Charles Darwin som ble publisert i satiremagasinet The Hornet i 1871. Foto: Wikimedia Commons

Kampen for og mot Darwins teorier pågikk helt til 1980-tallet, forteller professor Nils Chr. Stenseth. Han er prosjektleder for Darwin-jubileet i Norge.

(Opprinnelig publisert i Levende Historie 1-2009.)

– Darwins teorier utløste ikke noe ramaskrik da de første gang ble lansert i Norge. Det tok lang tid før ideene ble plukket opp for alvor, og interessen og debatten rundt kom og gikk i flere omganger. Og det var ikke før i 1972 at evolusjonsteorien kom inn i skolens lærebøker, forteller professor i biologi Nils Christian Stenseth.

Eventyrforteller introduserte Darwin
Noen går alltid foran. I Norge var det eventyrsamleren Peder Christian Asbjørnsen som først introduserte Darwin. Allerede i mars 1861, to år etter utgivelsen av Artenes opprinnelse i Storbritannia, trykket tidsskriftet Budstikken en artikkel med tittelen ”Darwins nye Skabningslære”. Forfatteren Asbjørnsen valgte å være anonym.

Det var imidlertid ikke før på 1870-tallet, i kjølvannet av et innlegg i Vitenskabs-Selskabet ved teologen og zoologen Michael Sars, at en gryende debatt oppsto her i landet. I motsetning til i andre land var den religiøse motstanden mot Darwin ganske beskjeden i Norge på denne tiden. Hovedmotstanden kom fra det filosofiske miljøet, hvor tilhengere av den tyske filosofen Hegel stilte seg skeptiske; de likte ikke den materialistiske tendensen i darwinismen. Les videre

Mutantenes triumf?

mutantenes

Menneskets evolusjon har akselerert de siste 10 000 årene i takt med sivilisasjonens fremvekst, ifølge ny bok. På ferden er vi blitt både tammere og smartere.

Den avdøde evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould er blant annet kjent for følgende uttalelse: «Det har ikke forekommet noen biologisk endring i mennesket de siste 40-50 000 årene. Alt det vi kaller kultur og sivilisasjon har vi bygd med samme kropp og hjerne.» Goulds synspunkt har i noen år representert konsensus i flere fagmiljøer. Biologisk og mentalt er det ingen forskjell på oss og steinalderens mennesker. Dette har verken historikere, antropologer eller psykologer kranglet på.

Men nå er protestene begynt å bli høylytte. Kjensgjerningene peker i motsatt retning, mener kritikerne. Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl, og viser blant annet til funnene genetikeren Bruce Lahn har gjort. Menneskets evolusjon har slett ikke stagnert, men tvert imot økt voldsomt i tempo. Og det har skjedd i historisk tid. Positiv seleksjon de siste 5000 årene har gått for seg rundt hundre ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår Hawks. Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i cirka syv prosent av alle menneskelige gener.

Forfatterduoen Gregory Cochran (fysiker og professor i antropologi) og Henry Harpending (professor i antropologi og populasjonsgenetiker) har samlet flere av bevisene og argumentene i boken The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution. Kort og fyndig forklart representerte jordbruksrevolusjonen startskuddet for flere betydelige mutasjoner i mennesket.

Les resten i Morgenbladet, 10. juli 2009.

(Jeg spurte også noen norske forskere om deres mening.)

Dypets smarteste bløtdyr.

Fra presentasjonen av blekksprutene i en bok utgitt av The American Museum of Natural History, 1972. Foto: Wikimedia Commons

Fra presentasjonen av blekksprutene i en bok utgitt av The American Museum of Natural History, 1972. Foto: Wikimedia Commons

Blekkspruter legger for dagen en nesten skummel intelligens. Men akkurat hvor smarte er de egentlig?

Blekkspruter har intet mindre enn ni hjerner. De har én stor sentralhjerne. Og i tillegg én mindre «lillehjerne» i hver av de åtte armene.

Så det er kanskje ikke så merkelig at disse virvelløse dyrene legger for dagen en oppførsel som virker svært intelligent: Blekkspruter er gode på koordinerte bevegelser. De er også gode på å kamuflere seg når de jakter. Og akvarier over hele verden har sine historier om blekkspruter som stikker av, rapper ting, kortslutter irriterende lamper eller drar ut proppen i bassenget.

I en australsk-britisk studie fra 2009 ble det dokumentert at enkelte blekkspruter bruker redskaper. Det gjør ingen andre virvelløse dyr.

Julian Finn og Mark Norman ved Museum Victoria i Melbourne, Australia, oppdaget at blekksprutene bar rundt på kokosnøttskall, som de satte sammen til et slags «hus» eller vern. Hovedpoenget med oppdagelsen er at dyrene tar med seg skallene videre. De brukes til det samme formålet gjentatte ganger. Og hver gang må skallene «monteres» riktig for å fylle funksjonen sin.

Men hvor intelligente er blekksprutene, ifølge siste nytt? En epost- og telefonrunde til norske marinbiologer ender med et hett tips: – Kontakt Danmarks Akvarium! De forsker på blekksprutenes intelligens!

Dermed ringer vi biolog Anders Kofoed. Blekksprutene hans blir gitt mat i bokser og glass med skrulokk, som de må åpne. Noe de klarer uten problem. Akvariet har også hatt blekkspruter som kan åpne ølflasker.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 25. august 2012).

Når gamle gener våkner.

"Tubal Pregnancy with embryo" by Ed Uthman, MD (Flickr, Wikipedia).

«Tubal Pregnancy with embryo» by Ed Uthman, MD (Flickr, Wikipedia).

Det hender at mennesker fødes med hale – eller andre fysiske trekk som tilhører en tidligere fase i evolusjonen. Fenomenet kalles atavisme.

Om du blir forbisvømt med god margin nå i sommer, bør du kanskje sjekke føttene til konkurrenten. Kan det tenkes at raceren har svømmehud mellom tærne? Én av rundt 2200 personer har nemlig det. De er født med det.

Årsaken finner vi i menneskets evolusjonshistorie. Vi har utviklet oss fra andre livsformer, og noe av arvestoffet fra de tidligere fasene i evolusjonen bærer vi fremdeles med oss. Vanligvis er disse genene «sovende», men det hender at de blir aktivert. Da kalles fenomenet atavisme.

Svømmehud er ikke det eneste eksempelet. Enkelte mennesker er født med ekstremt mye hår på kroppen. Andre med en ekstra brystvorte. Eller ekstra lange hjørnetenner.

Les resten i ABC Nyheter (NTB Tema, 23. juni 2013).

Grå … og god.

640px-Sobo_1909_624

Menneskehjernen. Illustrasjon i Sobotta’s Human Anatomy, 1908. Foto: Wikipedia Commons

Aldrende hjerner har fått et ufortjent dårlig rykte. På fire av seks kognitive ferdigheter når vi toppunktet først etter fylte 45 år.

40 og ferdig? Du har sikkert hørt det mange ganger: Hjernen din er på topp rundt 25-årsalderen. Deretter – og særlig etter fylte 45 – går det bare nedover.

Mange arbeidsgivere ser ut til å ha hugget disse triste tankene ut i stein, og plassert bautaen ved enden av styrebordet. 11. juli meldte Finansavisen at 50 prosent av norske arbeidsgivere ønsker seg nyansatte i alderen 25–40 år. Én av fem ansetter helst folk i alderen 31–35, noe som særlig gjelder bedrifter i Oslo.

Budskapet ser ut til å være: Er du over 40, er du ferdig!

Men de siste 10–15 årene har forskere sett på aldring og kognitive evner og samlet stadig mer bevis for at dette ikke stemmer. I alle fall ikke for hjernens del. Forskningsresultatene baserer seg på nye metoder innen nevrobiologien. Det er snakk om hjerneskanninger og analyser av arvemassen, men også langtidsstudier av aldrende individer.

Les resten i Aftenposten Innsikt, januar 2012.