Jeg fikk skrevet noen notiser dette året også.
Ingen grunn til å gi slipp på denne «tradisjonen», er det vel? Heller ikke i år?
Noe av poenget med denne hjemmesiden/bloggen er jo å vise (litt av) hva jeg driver med. Blant annet har jeg ansvaret for spalten «Lest» i Aftenposten Innsikt. Den består av notiser med interessant nytt fra forskning, kultur, økonomi, politikk og samfunnsliv i den store vide verden.
Her er et lite utvalg av disse «Lest»-notisene fra 2023:
Genialitetens bestanddeler.
Flere faktorer enn intelligens er involvert.
I 1921 ble langtidsstudien The Genetic Studies of Genius innledet. Den fulgte over 1000 skolebarn med en IQ målt til 140 gjennom de neste syv tiårene. Ingen av dem ble Nobelprisvinnere. Det ble derimot to gutter, William Shockley og Walter Alvarez, som ikke kvalifiserte seg i rekrutteringstesten. BBC skriver at moderne psykologi etter hvert har sirklet inn x-faktorene bak genialitet: Intelligens er en forutsetning, men i tillegg kommer bl.a. kreativitet, nysgjerrighet og utholdenhet. Genier har dessuten fokus på metakognitive strategier, som beskriver hvordan vi planlegger prosjektene våre, følger med på fremgangen vi gjør og effektiviserer arbeidsprosessene våre underveis. Derfor er også intellektuell ydmykhet avgjørende. Man må evne å erkjenne egne feil og begrensninger.
Parti-demografi.
Hvordan ser egentlig medlemsmassen i Kinas kommunistparti ut?
Aldersprofilen er temmelig moden. 28,8 prosent av medlemmene er over 60 år. I partiets sentralkomité utgjør 60+-gruppen hele 64,7 prosent, og de resterende 35,3 prosentene er fra alderssegmentet 50 til 59 år, skriver The Lowy Institute i en artikkel som baserer seg på statistikk fra 2017. Partiet er ellers utpreget mannsdominert. Kvinnene utgjorde 26,7 prosent av medlemsmassen i 2017, men bare 14,7 prosent av sentralkomiteen. I dag kan situasjonen være enda skjevere, siden det etter partikongressen i oktober 2022 ikke lenger er noen kvinner i Politbyrået. Den yrkesmessige bakgrunnen til medlemmene har endret seg markant siden 1987, da bønder var den største gruppen (etterfulgt av partikadrer og arbeidere). I 2017 utgjorde entreprenører kanskje så mye som 25 prosent. Spørsmålet er hvordan dette vil utvikle seg fremover. Under Xi Jinping har flere gründere blitt vingestekket.
Repeter!
Vi trenger å lære oss ting utenat.
Hjernen vår har utstyrt oss med to systemer for læring: Det ene – prosedyreminnet – er praksisbasert og fører til rask, automatisk atferd. Her lagres kunnskapen som nevrale lenker i langtidshukommelsen i en del av hjernen som ikke er tilgjengelig for bevisstheten. Derfor fungerer denne kunnskapen intuitivt. Det andre systemet – deklarativ hukommelse – er selvbevisst og fleksibelt, men opererer sakte. Alle som skal lære noe nytt trenger begge systemene, fordi de utfyller hverandre. Dette er budskapet fra professorene og forfatterne Barbara Oakley og Terrence Sejnowski, som baserer seg på nevrovitenskap og kognitiv psykologi når de gir råd om pedagogiske opplegg. I deres siste bok, «The Promise of Habit-Based Learning», slår de et slag for den undervurderte betydningen av å lære seg ting utenat. Repetisjoner må rett og slett til for å danne den interne, nevralbaserte kunnskapen som hjelper deg å få fortgang i læreprosessen, påpeker de i et bokutdrag publisert på RealClearBooks. Prosedyreminnet er nemlig et usedvanlig kraftig mønstergjenkjenningssystem, som for eksempel får deg til å se at 2 × 6 = 13 må være feil. Dermed frigjøres det andre systemet, som kan konsentrere seg om bevisst tenkning rundt mer komplekse sammenhenger.
Varierende væskebalanse.
Det varierer voldsomt hvor mye vann folk drikker.
Det finnes ikke noe «normalt» gjennomsnittsforbruk av drikkevann. Ikke hvis vi skal tro resultatene i en studie fra University of Wisconsin–Madison. Den målte drikkevannforbruket til mer enn 5600 mennesker fra 26 land, i et aldersspenn fra 8 dager til 96 år, og dokumenterte at den daglige gjennomsnittsmengden varierte fra 1 til 6 liter. I tillegg fantes ekstreme tilfeller som konsumerte så mye som 10 liter om dagen. For menn toppet vannomsetningen seg i løpet av 20-årene, mens kvinner hadde et platå fra 20 til 55 år. Når alle andre faktorer var like forbrukte menn omtrent en halv liter mer enn kvinner hver dag. Det høyeste relative omsetningsvolumet fant forskerne hos nyfødte, som erstattet omtrent 28 prosent av vannet i kroppen hver dag.
Kidsa liker klassisk.
Briter under 25 år er langt mer interessert i orkestermusikk enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen.
Hele 74 prosent i den yngste gruppen svarte at de kom til å lytte på klassisk musikk i løpet av julehøytiden, mens bare 46 prosent av de over 55 år oppga det samme. Dette ifølge en spørreundersøkelse utført for The Royal Philharmonic Orchestra i desember 2022. Dette ser ut til å bekrefte en tendens, siden andre målinger gjort for orkesteret det siste året indikerer at interessen for klassisk har økt blant de unge. «78 prosent av de under 25 år var interessert i å oppleve en orkesterkonsert i år – enten med et tradisjonelt repertoar eller en moderne manifestasjon av sjangeren, som filmmusikk», opplyses det i en pressemelding fra RPO.
Fordelen med kjedsomhet.
Vi trenger faktisk å kjede oss for å få gode liv, men sosiale media gjør dette vanskeligere.
Nå for tiden trenger ingen å kjede seg. Det sørger blant annet en stri strøm av digitale stimuli i sosiale medier for. Men hva om en grundig dose kjedsomhet er en god ting? Big Think omtaler en ny studie fra University of Bath og Trinity College Dublin som fremmer akkurat det budskapet. Forskerne skiller mellom overfladisk og dyptgående kjedsomhet. Gjentatt eksponering for det ene fører etter hvert til det andre, og dyptgående kjedsomhet kan forvandle livet ditt – i positiv forstand. Det er nemlig i denne tilstanden du virkelig får anledning til å revurdere din egen livssituasjon – samt alternativene du har. Det er da du oppdager hvilke grep du kan gjøre for å få et bedre liv. Faren er imidlertid at distraksjonene fra alle appene avsporer deg fra å komme til slike øyeblikk.
Fasteeffekter.
Hopper du over frokost kan det gå ut over immunsystemet.
Potensielt dårlig nytt for de som starter dagen på fastende mage: Evnen til å motstå infeksjoner kan bli redusert, og risikoen for hjertesykdom kan øke, siden antallet monocytter (hvite blodlegemer som «dirigerer» immunsystemets respons) blir drastisk redusert. Det skjedde iallfall med mus i et forsøk utført ved The Icahn School of Medicine at Mount Sinai. «Det er en økende bevissthet om at faste er sunt, og det er faktisk rikelig med bevis for fordelene med faste. Studien vår maner til litt forsiktighet da den antyder at det også kan innebære en helserisiko», sier studiens hovedforfatter Filip Swirski.
Jordbruks-forgubbing.
Aldring truer bærekraften til småbrukssektoren i Kina.
Den demografiske utviklingen på Kinas landsbygd har ført til at småbrukene skrumper inn og produserer mindre mat. Mellom 1990 og 2019 har eldrebølgen redusert størrelsen på 15 000 bruk med 4 prosent, mens produksjonen har sunket med 5 prosent. Inntektsnivået til bøndene er gått ned med 15 prosent. Det viser en studie publisert i Nature, som peker på at nye organisasjonsformer (f.eks. kooperativer) kan være nødvendig for å løse problemene som følger forgubbingen.
Udekket organbehov.
Systemene for organdonasjon varierer voldsomt fra land til land, og dekker kun 10 prosent av behovet.
I 2021 ble det utført omtrent 144 000 nyre-, lever-, hjerte-, lunge- eller bukspyttkjertel-transplantasjoner i verden. Tallet er beregnet av Verdens helseorganisasjon. Organbehovet er likevel minst ti ganger så stort, skriver Weekendavisen. Problemet skyldes blant annet dårlig organisering, samt juridiske, kulturelle eller religiøse motforestillinger. Mens Japans forholdstall mellom donorer og innbyggere kun er én per million, er Spania best i verden med 40 per million. Flere land ser nå på den spanske modellen, som blant annet er basert på prinsippet om at alle automatisk oppføres som donor-kandidater i tilfelle dødsfall. Man må aktivt registrere forbehold. Viktigst er likevel at samtlige spanske sykehus med transplantasjonskapasitet også har øremerket personale som sikrer logistikken, slik at organene kommer dit de trengs. For tid er en nøkkelfaktor.
Matbehov.
Alt blir gigantisk i Kina. Også matsikkerhetsutfordringen.
Under pandemien førte knapphet på matvarer til store protester i mer enn et dusin kinesiske byer. Landet blir stadig mer avhengig av import for å brødfø befolkningen, noe som bekymrer ledelsen. Nyere statistikk er ikke egnet til å berolige, påpeker Zongyuan Zoe Liu fra tenketanken The Council on Foreign Relations i en artikkel i Foreign Policy. Mellom 2013 og 2019 ble Kinas dyrkbare landareal redusert med over 5 prosent. Over en tredjedel av det resterende arealet med problemer knytte til erosjon, forsuring og forsalting. Samtidig faller produktiviteten. I 2018 var gjødselbruken 6,4 ganger så stor sammenliknet med 1978, mens kornutbyttet var bare 2,2 ganger høyere. En sentral faktor i utviklingen er at dyrkbart areal blir ekspropriert for å få plass til industriproduksjon, infrastruktur og byutvikling. Utsiktene til mer vern er likevel dårlige, tror Liu, siden salg av landbruksrettigheter utgjør brorparten av inntektene til lokale myndigheter. Finansene deres ble hardt rammet av pandemien, og de har nå et akutt behov for å få i gang hjulene igjen. Det vil høyst sannsynlig bety en ny runde med diverse infrastrukturinvesteringer, på bekostning av dyrkbar mark. Dette kan igjen forsterke en annen trend: Oppkjøp av utenlandsk jordbruksmark. Ifølge organisasjonen Land Matrix kontrollerer nå kinesiske selskaper oversjøisk åkerland med et samlet areal tilsvarende Irland.
Nødpilot-fantasier.
På film klarer tilfeldige passasjerer å nødlande et fly.
Hollywood har skildret scenen flere ganger: Et førerløst fly nærmer seg havari. En vettskremt passasjer har tatt plass i pilotsetet, og klarer – ved å følge instruksene som gis via radio – å få flyet trygt ned på landjorden. I amerikanske spørreundersøkelser oppgir nesten en tredjedel at de tror de kan klare dette. The Washington Post har imidlertid fått luftfartsekspertisen til å vurdere scenariet: «Mulig, men ikke sannsynlig», sier den erfarne kapteinen John J. Nance. Først må man i det hele tatt komme seg inn i cockpiten (som har låste dører siden 9/11), deretter finne bl.a. rorpedalene, unngå å slå av autopiloten og lokalisere riktig radiofrekvens. Hvis du faktisk får kontakt med en flygeleder, så er dessverre de vanligvis ikke kvalifisert til å lede en steg-for-steg-nedstigning. Doug White, som faktisk klarte brasene i 2009, hadde flaks ved at radiotårnet kontaktet en flyinstruktør med kjennskap til den aktuelle flytypen. I tillegg hadde White privat pilotsertifikat og erfaring med enmotors Cessna.
Skrantende jordsmonn.
61 prosent av jordarealet i EU er i dårlig forfatning.
For første gang er tilstanden til jordsmonnet i hele unionen kartlagt og sammenfattet i harmoniserte datasett. Det nye verktøyet heter EU Soil Observatory (EUSO), og er utviklet av Joint Research Center. Dessverre kommer den første EUSO-rapporten med urovekkende nyheter: 61 prosent av jordsmonnet i EU er i usunn forfatning, og dette tallet er ganske sikkert en underdrivelse siden enkelte former for jordforringelse ennå ikke er tatt med i beregningene. Ifølge rapporten er de mest utbredte formene for jordforringelse tap av organisk karbon (53 prosent), tap av biologiske mangfold (37 prosent) og risiko for nedbrytning av torvmark (30 prosent). De fleste usunne arealene sliter med mer enn én type jordforringelse.
Voldelige gudsord.
Kunstig intelligens som skal gi religiøs veiledning anbefaler voldsbruk.
De har navn som GitaGPT og GitaAI. I India har det nylig dukket opp minst fem nettsider som tilbyr åndelige råd basert på innholdet i det hinduiske lærediktet Bhagavadgita. Svarene formuleres automatisk av en algoritme, og når ut til millioner av brukere. Substack-kanalen Rest of World kan imidlertid avdekke at robotsvarene tidvis er svært problematiske. Her finnes eksempler på forakt for lavere kaster, kvinnehat og oppfordring til lovbrudd. Tre av disse plattformene har sågar svart at drap kan være en rettskaffen handling. De har også sterke politiske meninger, til fordel for statsminister Narendra Modi. Tilsvarende trøbbel har dukket opp i andre religiøse KI-tilbud. I februar oppfordret chatboten Ask Quran til drap på polyteister.
Tallfetisj?
Kan vannmangel virkelig gjøre 700 millioner afrikanere til flyktninger innen 2030?
Alexander Kjærum, senioranalytiker i Dansk Flyktninghjelp, bestemte seg for å saumfare grunnlaget for denne påstanden – som dukker opp med ujevne mellomrom. Han sporet tallet til en rapport Christian Aid laget i 2009, hvor grove anslag var ganget opp med et visst antall år. Den løse prognosen spriket fra 24 til 700 millioner. Senere, når andre bistandsorganisasjoner siterte fra Christian Aid-estimatene, forsvant det laveste tallet. (For sammenlikningens skyld: Fra 2017 til 2021 ble «bare» 2,6 millioner afrikanere fordrevet på grunn av vannmangel.) Til Panorama (tidligere Bistandsaktuelt) sier Kjærum: «Mange organisasjoner samt media har en fetisj for store tall. Og markedsavdelingene vet jo også at skal de få saker på så hjelper det med noen sjokkerende tall. Problemet er bare at tallene ofte er tatt ut av lufta.» Andre forskere intervjuet i sakens anledning gir ham rett.
Afrikansk arbeidskraft.
Kontinentet vil stå for nesten all nettovekst av folk i yrkesaktiv alder.
Afrika er i ferd med å bli det eneste stedet med fortsatt befolkningsvekst. Prognosene viser at i 2040 vil hver tredje person i alderen 15-24 være en afrikaner. Ti år senere vil kontinentet ha flere mennesker i yrkesaktiv alder enn India og Kina til sammen – og fem ganger så mange som i Europa. Fra 2020 til 2040 vil den globale arbeidsstokken vokse med 428 millioner. Kun åtte av disse millionene vil komme utenfor Afrika, skriver Foreign Affairs i en artikkel som understreker verdensdelens økende betydning for den globale økonomien. Dersom de afrikanske arbeiderne kan levere en produktivitetsforbedring tilsvarende bare halvparten av hva de kinesiske leverte etter 1980, vil kontinentet ligge an til en 15-dobling i BNP.
Oversett pollinator.
Møllen er kanskje gråere og mindre omtalt enn biene og humlene, men vi trenger denne pollensprederen også.
Pollen må spres, slik at plantene får lagt nye frø. Etter hvert har mange fått med seg at rundt 30 prosent av maten vår kommer fra pollineringen biene utfører. Den nattaktive møllen har ikke fått samme oppmerksomhet, men er faktisk like aktiv som biene (særlig i grøntområdene i urbane strøk). De bestøver dessuten langt flere plantearter enn man har antatt. Det viser ny forskning utført ved University of Sheffield, som også påpeker at møllpopulasjonen er redusert med en tredjedel i løpet av de siste 50 årene.
Papegøyene erobrer verden!
De intelligente og tilpasningsdyktige fuglene sprer seg til stadig nye områder.
Bestander av minst 60 ulike papegøyearter finnes nå i fri tilstand i områder utenfor deres naturlige geografiske habitater. Utviklingen er en bieffekt av kjæledyrhandel og dyresmugling, skriver Scientific American. Ett eksempel er den søramerikanske munkeparakitten, som nå også holder til i bl.a. Nord-Dakota. Spredningen kan være problematisk. Papegøyefuglene fortrenger f.eks. mindre ugleslag i Italia, og fører til merkbart svinn i avlingene enkelte steder. En studie fra ett distrikt utenfor Barcelona viser at papegøyer forårsaket et tap på 28 prosent av maisavlingen, 36 prosent av plommeavlingen og 37 prosent av pæreavlingen. I tillegg spiste de av annen frukt og grønnsaker, samt fjernet bladverk og grener, som innfødte arter er avhengige av.
Spinnvill påvirkning.
Menneskeheten har pumpet opp så mye grunnvann at jordrotasjonen er blitt forskjøvet.
Det er basert på estimater som er vanskelige å bekrefte, men mellom 1993 og 2010 skal vi ha pumpet opp 2150 gigatonn med grunnvann. En utilsiktet konsekvens av denne aktiviteten, som jo har flyttet på en del vekt, er at Jordas rotasjonspol i samme tidsperiode er blitt forskjøvet med nesten 80 centimeter – i østlig retning. Det står å lese i en pressemelding fra The American Geophysical Union, som for de faglige detaljene henviser til en studie publisert i Geophysical Research Letters.
Sosialt paradoks.
Ensomme mennesker finner ikke nødvendigvis økt velvære i selskap.
Sunn fornuft skulle tilsi at ensomme bør oppsøke andre. Men tre ferske studier har – med ulik metodikk – påvist at selskap ikke automatisk forbedrer situasjonen, melder Berkeley-universitetets nettside The Greater Good. Negative følelser kan faktisk forsterkes i sosiale situasjoner for en del einstøinger. De kan rett og slett ha et større behov for å være alene, og da blir det ekstra tyngende å måtte involvere seg i en sosial situasjon. I tillegg kan ensomme ha vanskeligere for å etablere en ekte følelse av forbindelse med andre. «Å måtte sosialisere med andre uten å oppnå en følelse av tilknytning kan føles spesielt slitsomt og meningsløst, og skade ens psykologiske velvære», sier to av forskerne involvert i studiene. Vi bør heller ikke avskrive ensomhet som noe utelukkende negativt. Enkelte mennesker trenger mer alenetid for å regulere følelseslivet sitt.
Sjømakt.
Den amerikanske marinen er fortsatt overlegen den kinesiske.
Flere mediainnslag har meldt at Kinas flåtestyrke nå disponerer flere skip enn US Navy. Er da styrkeforholdet endret i kinesisk favør? Nei, sier professor Greg Austin ved University of Technology Sydney. Kina har kun flere skip om man regner med mindre, lette båter med begrenset kapasitet. USA har flere av de store, tungt bevæpnete krigsfartøyene, skriver Austin i The Conversation. Amerikanerne har dessuten et solid overtak innen den kapasiteten som virkelig teller: Evnen til å gjennomføre missilangrep over lange avstander (mer enn 1500 kilometer). Den amerikanske marinen har 9000 vertikale rakettutskytningsrør for langdistansemissiler, mens den kinesiske marinen bare har 1000. I tillegg ligger kinesernes cybermilitære kapasiteter minst ti år etter de amerikanske.
Oversett immigrasjonsbølge.
Hongkong-kinesere strømmer til Storbritannia.
Da Kina for to år siden innførte nye sikkerhetslover i Hongkong, ble i praksis byens særstilling (kjent som «ett land, to systemer») avviklet. Samtidig gjorde britene det mulig for hongkong-kinesere med britisk oversjøisk-pass å bosette seg i Storbritannia. Siden da har 125 000 ankommet. Dette er en av de største innvandringsbølgene i nyere britisk historie, men den har skapt svært lite uro, påpeker The Spectator. Den har knapt blitt omtalt. Magasinet antyder en forklaring på at hongkongerne har gått under radaren: «De har ferdigheter og penger, noe som betyr at de krever lite av offentlige tjenester i form av velferdsbidrag (…) Rundt 79 prosent har en universitetsgrad, tre ganger så mange som i den britiske befolkningen. Dette gjør dem til kanskje den høyest utdannede bølgen av innvandrere som noensinne har ankommet landet.»
Pappa-effekten.
Fedre er også viktige for barnas tidlige utvikling.
Et voksende tilfang av forskningsresultater fra de siste 20 årene viser at fedre har en unik måte å interagere med barna sine på. Lekingen er gjerne litt mer fysisk – med mer løfting, kasting og jaging. Slike aktiviteter utvikler barnas grovmotorikk, men er også knyttet til bedre selvkontroll og høyere grad av skolemodenhet hos femåringer, skriver The Wall Street Journal. Et flunkende nytt bidrag i bevisbunken er en stor japansk studie publisert i Pedriatic Research, hvor forskerne fant en sammenheng mellom hvor mye fedrene deltok i barnepasset og avkommets evne til å utvikle selvregulering og problemløsning.
Kriminelle klaner.
Et 40-talls slektsbaserte nettverk med hundrevis medlemmer i Sverige er involvert i et bredt spekter av kriminell virksomhet, og omsetter hundrevis milliarder kroner hvert år.
Samlet sett er den årlige omsetningen i den svenske kriminelle økonomien omtrent like stor som halve statsbudsjettet. Inntektene kommer fra mange ulike aktiviteter, og virksomheten er langt mer organisert enn antatt. Mye av den er dessuten strukturert i familienettverk, hvor ikke alle involverte nødvendigvis står i strafferegisteret. Dette kommer fram i dokumentarboken «Klanerna», som har fått mye oppmerksomhet i nabolandet vårt. Den er skrevet av sikkerhetskonsulenten Jan Persson (med bakgrunn fra SÄPO) og den prisvinnende gravejournalisten Johannes Wahlström. «Det er alt fra prostitusjon og svindel til utpressing. Alt som er kriminelt, rett og slett. Men den kriminelle virksomheten er en ganske liten del av klanenes samlede økonomiske omsetning. En stor del er den typen som gjør den kriminelle inntekten hvit. Dette er eiendomshandler, import og eksport av varer, næringsvirksomhet. Den kriminelle aktiviteten er noe som sponser den ikke-kriminelle aktiviteten», uttaler Wahlström til Aftonbladet.
Enkel matte.
Å telle til fire med et lynraskt øyekast er lett. Fem er langt verre.
Forskerne har lenge vært klar over at vi mennesker er gode på å anslå riktig antall i mengder på fire eller færre, men merkbart dårligere om antallet bare øker til fem. Nå vet vi hvorfor, melder Nature. Et eksperiment hvor 17 deltakere forsøkte å telle antall prikker (mellom null og ni) som ble vist i et halvt sekund – samtidig som den nevrologiske aktiviteten deres ble registrert – har avslørt at hjernen vår benytter seg av to ulike tellesystemer. Opp til og med fire reagerer nevronene veldig spesifikt og entydig. Tre registreres som tre, og bare tre. Når det blir fem eller flere legger nevronene inn en «feilmargin» der for eksempel seks blir registrert sammen med fem og syv. Resultatet er at det blir vanskeligere for oss anslå det korrekte antallet.
Les videre →
huzzah features 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.