Kalde instrumenter – varme klanger.

Terje Isungset i sitt rette musikalske element. Pressefoto: Emilio Holba/Icemusic.no

Komponisten og musikeren Terje Isungset har gjort seg bemerket med sin ismusikk – fremført på isinstrumenter.

(For bare noen dager siden avsluttet Isungset årets norgesturné med ismusikk. Han har utgitt flere plater med denne snåle musikkformen. Dette er hva han hadde å si i forbindelse med den første innspillingen av ismusikken. Intervjuet ble opprinnelig publisert i mars/april-utgaven av magasinet «2001».)

I februar i år dro Isungset til Jukkasjärvi i Nord-Sverige, for å spille inn sin kommende CD. Jukkasjärvi er kjent for sitt ishotell, og nå kunne stedet legge enda et provisorisk bygg til på listen: Musikkstudioet var nemlig en snøhule på 5 ganger 10 meter, laget av «snis», en blanding av snø og is. Der inne, i 7 blå grader, satte musikerne seg bak instrumenter laget av is fra Torneelven.

– Det var det eneste mulige innspillingsstedet, sier Isungset. – Alle andre rom enn et snø- eller isrom ville blitt for støyende. Is har nemlig en ekstremt lav lydstyrke, noe som krever ditto høyt opptaksnivå.

Skal man spille inn ismusikk, fremført på isinstrumenter, krever det imidlertid ikke bare et eget «isstudio». For å unngå at lyd fra klærne skulle komme med på opptaket, måtte musikerne kle seg i ull. Et mykt, friksjonsfritt og lydløst materiale.

– Det er klare begrensninger i uttrykket til isen, sier komponisten. – Lydene jeg fikk fram var for det meste perkusjons- eller xylofonlignende, men av og til fikk kom noen klangtyper jeg aldri har hørt før, forteller han.

– Den store overraskelsen var at vi fikk til en skikkelig basstrommelyd. I tillegg lagde vi en isharpe, som vi festet strenger på, og den låt omtrent som en vanlig harpe. Samt en istrompet.

Disse to instrumentene ble traktert av henholdsvis Iro Haarla og Arve Henriksen. For ordens skyld: Henriksen brukte innimellom et munnstykket laget av glassfiber. Ellers blåste han faktisk for det meste rett på isen.

Bortsett fra basstrommepedalen og strengene på isharpen, var resten av instrumentparken utelukkende laget av is.

– Hvordan lager du instrumentene? Bruker du støpeformer?

– Nei. Jeg henter opp is fra elva. Og det må være kvalitetsis, uten snø eller luft. Deretter former jeg isblokka til med sag og andre, spesiallagede vertøy, svarer Isungset.

– Du jobber som en skulptør altså?

– Det kan du godt si.

Han fikk hjelp til denne uvanlige formen for instrumentsnekring av skulptørene Bengt Carling og Arne Berg. Resultatet ble noen særegne, men svært skjøre instrumenter, som går lett i stykker. Men Isungset synes at noe av fine med prosjektet er flyktigheten i det.

– Det blir som en konsert, alt det som skapes underveis er borte når konserten er over. Det er nesten et poeng at instrumentene skal forsvinne etterpå.

Per i dag sitter Isungset tilbake med 5 timer råopptak. Nå skal dette mikses, redigeres og enkelte partier skal fylles ut med andre, mer vanlige, instrumenter. Komponisten kan fortelle at resultatet nok blir mer stillferdig enn hans tidligere utgivelser, men han synes uansett det er vanskelig å sette musikken i bås.

– Jeg har jo ikke evne til å kopiere andre. Derfor skriver jeg mitt eget. Du kan muligens kalle det «Isungset-musikk». På denne innspillingen har det dessuten vært utpregede improvisasjonsmusikere i sving. De har tilført musikken nye ideer, og deler av den er skapt i fellesskap. Prosjektet har gått på å formidle stemningen fra oppholdet der oppe. Med 37 minusgrader utendørs, humrer han. Eller hutrer?

Det finnes ennå ingen opptak av isinstrumentene tilgjengelig på plate eller internett, men de som har fått med seg teaterforestillingen «Risiko» på Det Norske Teatret vil ha hørt dem. Det er nemlig Isungset som har komponert musikken til stykket.

Å bruke is som materiale var for øvrig helt naturlig for ham. Isungset har tidligere jobbet med tre, stein, skifer, metall og fabrikklyder på sine komposisjoner, så frossent vann var en helt naturlig videreføring. Det dreier seg om å utforske elementene.

– Jeg har tenkt på is lenge, sier han. – Nå har gjort dette et par ganger tidligere, og det var i forbindelse med Vinterspillene i Lillehammer i fjor at jeg gjorde alvor av planene. De ga meg valget for hvordan jeg ville gjennomføre konserten ved Mesnaelva, og da bestemte jeg meg for å gjøre det på naturens premisser.

Resultatet den gangen ble blant annet at Isungset mikket opp lyden av vannet som rant gjennom isen. En nydelig lyd, synes han.

Terje Isungset:

Musiker og komponist. Spiller trommer, perkusjon og munnharpe.

Tilfører musikken nye lyder ved bruk av hjemmelagde instrumenter av tre, stein, metall og is. Klanger og farger i musikken står sentralt i Isungsets komposisjoner. I pressen blir Isungsets musikk ofte omtalt som nyskapende, visuell, energisk og ulikt alt annet.

Har jobbet mest med fri improvisasjon, ofte kombinert med ulike lands folkemusikk.
Fikk prisen som årets musiker av Vossajazz i 1996.

Les mer (og oppdatert informasjon) på Terje Isungsets hjemmeside: http://www.terjeisungset.no/